Kort historikk om Nordplus

Nordplus er det skolesamarbeid mellom 8 handelsgymnnasier i Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene og Norge. Prosjektet har i alle år fått støtte fra Nordisk Ministerråd. Det ble startet i 1994 og våre samarbeidsskoler er

Brekkeby videregående skole i Skien Niels Brock gymnasium i København
Føroya Handilsskoli i Torshavn Verzularskoli Islands i Reykjavik
Frans Schartaus gymnasium i Stockholm Yrkesinstitut Practicum
Soumen Liikemiesten Kauppaopistro i Helsingfors
 
 

Overordnet målsetting er å øke forståelsen for den felles nordiske kulturarv og historie for å kunne forstå tilsvarende spørsmål eller i verden. Temaene i de foregående årene har vært blant annet vært Den nordiske dimensjon, EU, Norden i og etter 2. verdenskrig, miljøspørsmål, velferdssamfunnet, kommunikasjon, skolens utvikling, Norden og den tredje verden, nordisk arkitektur og design, nordisk film og klimautfordringer i Norden. Dette er en mulighet for elever, lærere og ledelse til å knytte kontakter og etablere samarbeid med andre handelsgymnasier.  Vertsland/vertsskole går på omgang. Hver skole plukker ut 4 elever og 1 lærer som forbereder årets tema som alltid har basisks i at vi er handelsgymnasier. I tillegg legger OHG vekt på relatering til mål i norske fagplaner. Samarbeidet foregår elektronisk før og etter seminaret i november.

Skoleutvikling i Norden foregår ofte parallelt både når det gjelder læreplaner, struktur, lærernes arbeidsavtaler, konkurransevilkår og endringer i økonomiske rammer. Prosjektet gjennomføres også ved at skolenes rektorer diskuterer felles utfordringer. Prosjektet inngår som en del av OHGs nettverk for skoleutvikling, og skolelederne har besøkt hverandres skoler. 

Spredning av internasjonaliseringsprosjektene i skolesamfunnet inngår i skolens systematiske arbeid for å skape et trygt skolemiljø fritt for mobbing, vold og rasisme. Det har også gitt oss muligheten til å integrere studiespesialiserende utdanningsprogram  og utdanningsprogram for service og samferdsel i et tverrfaglig prosjekt.

Høsten 2010 vil seminaret foregå i Helsingfors. Den foreløpige arbeidstittelen er ”Den nordiske modellen i den globale og økonomiske krisens etterdønninger”.


KLIMASEMINAR PÅ OSLO HANDELSGYMNASIUM OG SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 6. – 12. november 2009
 

NORDPLUS-seminaret støttet av Nordisk Ministerråd/NORDPLUS Junior ble arrangert på Oslo Handelsgymnasium og Skien videregående skole i perioden 6. – 12. november. Seminarene har vært gjennomført 14 ganger, og er et samarbeid mellom 8 ”handelsgymnasier” i Danmark, Sverige, Finland, Island, Færøyene og Norge. Vertsland for seminaret går på omgang. Det sendes fire elever og en lærer fra hver skole, og i tillegg har skolenes rektorer et møte der felles utfordringer diskuteres. Skolelederne hadde i år ”elevfrafall” som tema. I tillegg evalueres årets seminar og neste års tema bestemmes.

Tema for elevene i år var ”Klimautfordringer i Norden”, og ble gjennomført som et ungdommens toppmøte i forkant av klimamøtet i København. Hvert lands elever hadde på forhånd forberedt innlegg i forhold til hvilke utfordringer hjemlandet står overfor, og satsningsområder i forhold til alternative energikilder. En økonomisk vinkling og muligheten for entreprenørskap i de ulike landene ble også vektlagt i de 8 foredragene. Likheter og forskjeller mellom landene kom tydelig frem.
Deltakerne fikk i tillegg høre fire foredrag:

• Geir Høiby, utleid fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), nå daglig leder i Næringslivets NOx-fond, ga eksempler på hvordan en ved å se fremtidens muligheter også kan få konkurransefordeler i forhold til andre bedrifter.  Han kom også inn på de nordiske landenes forpliktelser, nasjonale lover, reguleringer og økonomiske styringsmidler. Han har tidligere deltatt både på miljøkonferansen i Rio og i Kyoto, og skal også delta på oppfølgeren i København i desember 2009.
• Direktør for samfunnskontakt og kommunikasjon Anne Margrethe Blaker fra GASNOVA hadde en teknologisk tilnærming ved å fokusere på CO2- fangst og lagring i trygge underjordiske reservoarer på norsk sokkel, og hvordan dette kunne skape næringsutvikling. Det foregår en stor forskning på området, overgang til demonstrasjonsteknologi er i gang, men kommersiell drift er ikke igangsatt.  GASNOVA gir råd til industrien, staten og Miljøverndepartementet, og eies av Olje- og energidepartementet.
•  Helse-, miljø- og sikkerhetssjef Knut Rutlin i  YARA på Hærøya i Porsgrunn fokuserte på bruk av spesialtilpasset kunstgjødsel for å redusere CO2-utslipp fra landbruket. I tillegg fikk elevene og lærerne en sightseeing og et innblikk i det gigantiske produksjonsanlegget for kunstgjødsel.
• Sosialøkonom og lærebokforfatter Gunnar Bøhmer hadde en økonomisk vinkling til klimautfordringene, og presiserte at 97 % av forskerne er enige om at klimaendringene er menneskeskapte. Vi fikk mange eksempler på hvordan en kostnadseffektiv klimapolitikk kan gjennomføres, og hvordan miljøavgifter kan gi høyere velferd. Vi fikk også en begrunnelse for hvordan kvotehandel med CO2 kunne lønne seg både for i- og u-land, uten at vi dermed velter problemene over til u-landene.

I tillegg besøkte elever og lærere KlimaX-utstillingen på Norsk Teknisk Museum. Der kunne de studere hvordan teknologiutviklingen bærer i seg årsakene til klimautfordringene, men også til hvordan teknologien kan bidra til løsningene. Virkninger av temperaturstigning, nedsmelting av Arktis og isbreer, snøforhold, ras, øket regnmengde, nye sykdommer, tørkekatastrofer og sterkere orkaner med skader på infrastrukturen ble illustrert. Utstillingen viste fakta om hva som skjer med klimaet vårt, forskningen bak kunnskapen og ikke minst hvordan våre valg av politiske løsninger, teknologi og forbrukeratferd kan motvirke den negative effekten.

Seminaret ble avsluttet med at elevene gjennomførte et ”klimatoppmøte”. Fire spørsmålsområder skulle diskuteres i tverrnasjonale grupper med utgangspunkt i det elevene hadde lært både før og under seminaret. Det ble også gjennomført avstemminger og begrunnelser i forhold til spørsmål om hvordan utslipp burde fordeles mellom industriland, overgangsland og utviklingsland. Til slutt laget elevene fra hvert enkelt land en appell om viktigheten av å få til en forpliktende klimaavtale.  Appellen skulle ha deltakerne på konferansen i København som målgruppe. Nordens rolle på møtet ble også kommentert.

Seminaret ble som vanlig gjennomført på de nordiske språkene. Det gir utfordringer, men viser også viktigheten av at språket er noe av mange forhold som binder oss sammen.  Innholdet i seminaret vil som vanlig bli spredd til flere elevgrupper på skolene og lagt ut på skolenes hjemmesider. Der det er mulig, vil innholdet også bli offentliggjort på mer sentrale hjemmesider.

I tillegg til den faglige delen, fikk elever og lærere en omvisning i Oslo med Vigelandsparken og den nye operaen, samt to elevforestillinger med musikk og dans.  Elevenes evaluering av seminaret var meget god, og punktene til forbedring vil bli sendt til Finland som vi håper vil få anledning til å arrangere seminaret i 2010.